Kimani Blackman (18): — Vi trenger en skole som forventer mer av oss

0
42
Kimani mener skolen må prioritere bøker, mindre skjermbruk og mer arbeidsro dersom norske elever skal bli bedre i lesing og læring. Foto: Pexels
Kimani mener skolen må prioritere bøker, mindre skjermbruk og mer arbeidsro dersom norske elever skal bli bedre i lesing og læring. Foto: Pexels
Vi unge får stadig høre at vi må legge bort skjermen og konsentrere oss. Da må skolen også gi oss en skoledag der det faktisk er mulig.

Norske elever gjør det stadig dårligere i lesing og matematikk. PISA-undersøkelsen fra 2025 viser at 34 prosent av norske 15-åringer presterer under det som regnes som minimumsnivået i lesing. Norge ligger under OECD-gjennomsnittet i både lesing, matematikk og naturfag, ifølge Utdanningsdirektoratet.

Det er alvorlig. Bak tallene finnes elever som skal forstå oppgavene, fullføre en utdanning og etter hvert klare seg i arbeidslivet. Vi kan ikke fortsette å diskutere dårlige resultater uten å endre noe i skolehverdagen.

Jeg mener vi må begynne med skjermbruken.

Vi kan ikke forklare hele nedgangen med nettbrett og PC-er, men vi må kunne spørre om skolen har vært for rask til å digitalisere, og for lite opptatt av hva elevene faktisk lærer.

Bøkene må komme først

En syvåring som begynner på skolen, trenger å lære å lese, skrive og holde oppmerksomheten på én ting om gangen. Jeg mener fysiske bøker, håndskrift og samtaler bør være utgangspunktet de første skoleårene. Nettbrettet trenger ikke å være med på alt.

På 1.–4. trinn bør bøker komme først. Digitale verktøy kan introduseres gradvis rundt 4.–5. trinn, når de har et tydelig formål i undervisningen. Elever som trenger digitale hjelpemidler for å delta og lære, må selvfølgelig få dem.

Foreldre bør også oppfordres til å lese sammen med barna hjemme. Samtidig må skolen sørge for at alle får tilgang til bøker og hjelp til å komme i gang. Hvor mye støtte du får hjemme, skal ikke avgjøre om du blir glad i å lese.

Vi trenger tid til å forstå en tekst før vi lærer oss å klikke videre fra den.

Gjør det lettere å følge med

Det er lett å si at elevene må ta ansvar for egen læring. Men hvis spill, videoer og underholdning er noen tastetrykk unna, må skolen også ta ansvar for hvordan undervisningen er organisert.

Jeg mener at minst en tredjedel av skoletiden på mellomtrinnet bør være helt skjermfri. Den tiden kan brukes til lesing, skriving, diskusjoner, praktiske oppgaver og samarbeid. Vi trenger variasjon, og vi trenger å øve på å konsentrere oss uten at alt skjer på en skjerm.

Når PC-en brukes, bør læreren enkelt kunne begrense tilgangen til nettsidene og programmene som er relevante for timen. Underholdning som forstyrrer undervisningen, må møtes med tydelige regler og forutsigbare konsekvenser. Det bør være mulig å bruke digitale verktøy uten at læreren hele tiden må konkurrere med YouTube.

Gi oss noe å strekke oss etter

Skolen må også vekke lysten til å lære. Når elevene har knekt lesekoden, begynner arbeidet med å forstå mer krevende tekster, møte nye ideer og utvikle et større ordforråd.

Tegneserier og morsomme bøker kan være en god inngang til lesing. Det er ingen grunn til å se ned på en elev som liker Kaptein Supertruse. Men skolen må også hjelpe eleven videre med bøker og tekster som utfordrer på riktig nivå.

Vi bør få møte både fantasy, tegneserier, sakprosa og samfunnsaktuelle tekster. Læreren må hjelpe oss å finne noe vi vil lese, og noe vi kanskje ikke ville ha valgt selv.

Lesekonkurranser og felles lesemål kan være en del av dette. Men de bør belønne innsats og framgang, slik at også elever som strever, får oppleve mestring. En konkurranse der de raskeste leserne alltid vinner, gir neppe resten større leselyst.

Forventninger er bra. Men vi må få hjelpen som gjør det mulig å innfri dem.

Nettvett må inn i timeplanen

Mindre skjerm betyr ikke at vi skal slutte å lære om teknologi. Nettopp fordi nettet er en stor del av livet vårt, trenger vi faste økter med kildekritikk, personvern og trygg oppførsel på nett.

Vi må lære å undersøke hvem som står bak en påstand og hvorfor noe dukker opp i strømmen vår. Vi må også forstå hvorfor en tekst eller video kan virke troverdig uten å være sann. Dette bør øves på jevnlig med konkrete eksempler vi kan diskutere sammen.

Målet mitt er en skole der flere får kjenne gleden av å forstå noe som først virket vanskelig. Å komme gjennom en bok. Å skjønne et regnestykke. Å tørre å stille et spørsmål og faktisk få hjelp.

Da trenger vi arbeidsro, gode bøker og lærere som har tid til å følge oss opp. Vi trenger også voksne som tør å stille krav. Vi unge skal gjøre vår del, men skolen må gi oss en ordentlig sjanse til å lykkes.


Discover more from Morgenposten

Subscribe to get the latest posts sent to your email.