Første gang jeg så tittelen og en kort snutt av dokumentarfilmen, visste jeg ikke hva jeg skulle forvente. «Dette er ikke et eple» – hva er det egentlig? En gangsterfilm, noe politisk?
Så ble vi kontaktet og spurt om vi ville arrangere en konkurranse der ungdommer kunne vinne kinobilletter. Jeg gjorde litt research, og vi kjørte konkurransen på TikTok. Allerede da tenkte jeg at dette virket som noe større, noe viktig som kunne engasjere ungdom. Og jeg hadde rett.
«Dette er ikke et eple» handler om håp, liv, fellesskap og tilgivelse. Og ja, faktisk om epler også.
Mer enn bare eplemost
Líf Laga er et prosjekt som startet i 2016, med mål om å skape ungdomskraft og fremtidstro gjennom å høste epler som ellers ville gått til spille. Ungdommene har blant annet plantet en eplehage med 100 trær på Stovner og startet produksjon av eplemost.
Líf betyr «liv» på norrønt og er navnet på en av de to menneskene som overlever Ragnarok. Navnet symboliserer at alle har rett til et godt liv, uansett fortid.
I dokumentaren møter vi de palestinske brødrene Yahja Naser og Reda Naser. De ble utsatt for et brutalt knivangrep, der Yahja nesten mistet livet. I stedet for å la sinne og hevn styre livet, har de brukt erfaringene sine til å hjelpe andre ungdommer.
Men hvordan klarer man egentlig å tilgi noen som nesten har tatt livet ditt?
Regissør Nefise Özkal Lorentzen skulle opprinnelig lage en dokumentar om Líf Laga, startet av ungdomsarbeider Åsmund Gylder. Under innspillingen møtte hun brødrene, som jobbet i eplehagen sammen med søsteren Maria. Under en lunsj fortalte de om knivangrepet, og filmen utviklet seg til å handle om vold, hevn og tilgivelse.
Alle har en historie
Vi møter også moren til brødrene, som forteller hvordan hun klarte å tilgi og til og med møte moren til en av dem som knivstakk sønnen hennes med et smil. Selv om hennes første reaksjon var sinne.
Videre tar filmen oss med til Ullersmo fengsel, der brødrene engasjerer innsatte i arbeidet med epletrærne. Bildene fra hagen er sterke, men det er samtalene som gjør størst inntrykk.
Vi møter blant annet en innsatt som forteller hvordan han lenge ikke forsto at han trengte psykologhjelp. Han hadde lagt på seg og sov dårlig, uten å skjønne at plagene kunne ha psykiske årsaker.
I en liten bålhytte reflekterer brødrene over hvordan de selv kunne ha havnet i fengsel dersom livet hadde tatt en annen retning. Vi kjenner heller ikke alltid historien bak menneskene som havner der. Sammen med Åsmund viser de hvor viktig det er å snakke om følelsene sine. Mange gutter og menn synes dette er vanskelig, særlig hvis de mangler trygge voksne eller gode rollemodeller.
Budskapet er enkelt: Har du det vanskelig, snakk med noen. En psykolog, lærer, venn eller et familiemedlem.
Å velge tilgivelse fremfor hevn
Et av de sterkeste øyeblikkene er når Yahja forteller om et tilfeldig møte med mannen som knivstakk ham. Møtet skjedde på et arrangement om tilgivelse. Vi ser ikke selve møtet, men hører hvordan Yahja klarte å tilgi ham, til tross for alt han hadde opplevd.
Vi får også høre hvordan Reda begynte å studere medisin, inspirert av det som skjedde med broren. Han ønsket å kunne redde andre i samme situasjon. Det er noe fint med hvordan en så vond opplevelse kan føre til noe godt.
Et annet øyeblikk som gjorde inntrykk, er når brødrene og andre fra Líf Laga er på tur ved en av Norges vakre fjorder. En av brødrene sitter helt ute på kanten og ser utover fjorden, før Åsmund trekker ham bakover. Like etter ser vi at jorda han satt på, begynner å smuldre opp.
En av de andre sier: «Du kan ikke engang stole på naturen.» Og det er jo sant. Selv noe så vakkert som naturen kan være uforutsigbart, akkurat som livet. Det fikk meg også til å tenke på hvor fort alt kan forandre seg, og hvor viktig det er å ha noen rundt seg som passer på deg.
Dette er ikke bare et eple
Nei, dette er virkelig ikke bare et eple. Det er så mye mer.
Jeg gikk inn i kinosalen uten å vite hva jeg skulle forvente, men satt igjen med mange tanker. Om hvordan vi møter andre mennesker, hvordan vi håndterer vonde opplevelser, og hvor viktig det er å ha noen rundt seg som tror på oss.
Jeg håper særlig ungdom får med seg denne dokumentaren. For som brødrene snakker om i filmen, handler mye om å velge mellom «rett» og «feil» vei. Og noen ganger skal det bare ett menneske til for å endre retningen på et liv.
En dokumentar som dette kan faktisk gjøre en forskjell. Kanskje til og med være redningen for noen.
Terningkast: 6 av 6
Fakta om «Dette er ikke et eple»
|
Discover more from Morgenposten
Subscribe to get the latest posts sent to your email.
