Bella Hadid, Kendall Jenner og Gigi Hadid. Navn de fleste har hørt om, enten man følger med på mote eller ikke.
På TikTok og Instagram dukker det stadig opp videoer fra moteshow, bilder av modeller og tips til hvordan man kan få den samme stilen. Folk diskuterer antrekkene deres, sminken og hvordan de ser ut.
Men samtidig som modellene får masse oppmerksomhet og beundring, blir bransjen de jobber i kritisert for å skape kroppspress.
Det er akkurat denne motsetningen professor Cecilie B. Neumann ved OsloMet har undersøkt.
En bransje vi både liker og misliker
Neumann har selv jobbet som modell. Hun forteller til Kilden kjønnsforskning.no at hun likte å gå med fine klær, bli fotografert og få positiv oppmerksomhet.
Men hun stilte også spørsmål ved det hun drev med.
— Hvorfor gjør jeg dette? Jeg er jo feminist! forteller hun at hun tenkte.
Hun mener mange har et lignende forhold til modellyrket. Vi kan synes det er spennende og glamorøst, samtidig som vi reagerer på hvordan mennesker blir behandlet i bransjen.
Og det er ikke uten grunn.
Neumann trekker fram fokuset på tynnhet og utseende, og hvordan særlig kvinnelige modeller ofte blir behandlet mer som noe man skal se på enn som personer. Hun peker også på at mange modeller er svært unge.
Når utseendet blir det viktigste
Det er lett å bli påvirket av det man ser på sosiale medier, spesielt når de samme ansiktene og kroppstypene dukker opp igjen og igjen.
En modell kan få ros for å være vakker, men også bli kritisert for å være for tynn, for annerledes eller ikke passe inn i skjønnhetsidealene. Og selv om kritikken egentlig handler om bransjen, er det ofte modellene selv som får kommentarene.
For ungdom kan dette skape et ganske forvirrende bilde av skjønnhet. På den ene siden får vi høre at alle kropper er forskjellige, og at vi ikke skal sammenligne oss med andre. På den andre siden blir bestemte utseender stadig løftet fram som idealet.
Det er ikke alltid lett å vite hva man skal tenke når begge budskapene finnes på den samme skjermen.
Dette handler om mer enn dagens Instagram-modeller
Neumann har også undersøkt hvordan modellyrket har utviklet seg gjennom historien.
Før dagens fotomodeller fantes mannekenger som viste fram klær for motehus og butikker. De skulle ikke bare vise hvordan klærne så ut, men også hvordan en kvinne burde kle seg og oppføre seg.
Fotomodeller ble etter hvert en viktig del av moteverdenen, særlig fra 1960-tallet. Selv om mye har forandret seg siden den gang, mener Neumann at noen av de samme spørsmålene fortsatt er aktuelle.
Hvem bestemmer hva som er pent? Hvorfor får noen utseender mer oppmerksomhet enn andre? Og hvorfor blir kvinner så ofte vurdert ut fra hvordan de ser ut?
Les også: Hvor er de retusjerte mennene?
Må man slutte å like mote for å være imot kroppspress?
Det går an å elske mote, følge med på modeller og synes at et antrekk er skikkelig fint, uten å være enig i alt som skjer i motebransjen.
Det er også noe Neumann trekker fram i forskningen sin. Hun mener skjønnhet ikke bare handler om overfladiske idealer. Det kan også være noe kreativt, inspirerende og positivt. Klær kan brukes til å uttrykke hvem man er, hvilken stil man liker og hvordan man ønsker å bli sett av andre.
Problemet oppstår når skjønnhet blir noe alle forventes å passe inn i, i stedet for noe man kan utforske på sin egen måte.
Hvem får egentlig bestemme hva som er vakkert?
Mote og modeller kommer sannsynligvis til å fortsette å påvirke hva vi synes er fint. Men det betyr ikke at vi må godta alle idealene bransjen viser oss. Neumann stiller selv et viktig spørsmål: Hvorfor skal motebransjen få definere hva vi ser på som skjønnhet?
For kanskje er det ikke modellene vi egentlig har et problem med, men forventningene som følger med dem. Vi kan beundre klærne, bildene og kreativiteten, samtidig som vi stiller spørsmål ved kroppspresset. Og det er kanskje nettopp derfor vi har et så blandet forhold til fotomodeller. Vi liker det vi ser, men ikke alltid det som ligger bak.
Kilde: Kilden kjønnsforskning.no, «Hvorfor er vi så ambivalente til fotomodeller?», publisert 29. oktober 2026. Artikkelen bygger på forskning av professor Cecilie B. Neumann ved OsloMet.
Discover more from Morgenposten
Subscribe to get the latest posts sent to your email.
