Av Sabahat Tariq Shah
Det føles som om 17. mai var i går. Årene går fort, og etter at jeg ble 40, har jeg begynt å kjenne mer på hvor kort livet egentlig er. Man stopper litt opp og spør seg selv: Hva betyr mest?
For meg er svaret tydeligere enn før. Livet er for kort til hat, nag og smålighet. Det er for kort til å være trangsynt, og for kort til å bruke stemmen sin på en måte som gjør andre mindre.
Vi bor i et land mange drømmer om. Norge er rikt på natur, trygghet, muligheter og mennesker som bryr seg. Velferdssystemet vårt gir oss mye, men det forplikter oss også. Vi må være takknemlige, men også villige til å dele, hjelpe og bidra – både her hjemme og ute i verden.
For oss i Ahmadiyya-menigheten, kvinneavdelingen, betyr 17. mai mer enn vafler, is og flagg. Det er en dag som minner oss om hvor heldige vi er som kan praktisere troen vår åpent, si det vi mener og være oss selv uten frykt. Det gir håp for barna våre og for generasjonene som kommer.
Jeg er oppriktig takknemlig for at Norge har tatt så godt vare på meg og mine. Derfor ønsker jeg også å gi noe tilbake – i arbeid, i fellesskap og i måten jeg møter andre mennesker på. Slik Norge har gitt plass til meg, vil jeg gi plass til andre.
Håp vokser når vi gir rom til hverandre. Balanse skapes når vi møter mennesker med respekt.
Som medlem av Ahmadiyya-menigheten bærer jeg med meg et motto som aldri mister kraft:
Kjærlighet til alle, ikke hat mot noen.
- Utenriksministeren kalte oss «høylytte». Han burde heller lytte - 24/05/2026
- Livet er for kort til hat - 16/05/2026
- Hundeeiere: Slik tar du best vare på hunden på 17. mai - 08/05/2026
