
Tekst: Josefine Wang Bleness
«Bare vær deg selv» er nok noe de aller fleste ungdommer har hørt utallige mange ganger. Fra foreldre, venner, lærere, til og med fra sosiale medier. Det er noe vi får høre gjennom hele oppveksten. Vi skal tørre å være annerledes, stå for det vi mener og ikke bry oss om hva andre tenker. Likevel virker det som det finnes en usynlig grense for hvordan man kan oppføre seg og hvor annerledes man har lov til å være, som ingen helt har fått grep om hva det er. Vi skal være unike, skille oss ut, men helst på en måte alle andre forstår og aksepterer.
De uskrevne reglene
Se deg rundt i et klasserom i dag. Vi kler oss kanskje forskjellig, hører på annerledes musikk og brenner for ulike ting. Likevel finnes det normer og uskrevne regler for hva som er kult, flaut og ugreit å gjøre. Noen ganger trenger man ikke så si noe; et blikk, latter eller endring i oppførsel mot en person er nok til å få dem til å kjenne på at de skiller seg ut. Plutselig føles det tryggere å ikke uttrykke seg enn å bli den personen som skiller seg ut.
Behovet for å passe inn
Mennesker har behov for å høre til, og kanskje det er nettopp derfor det er vanskelig å være seg selv. Vi ønsker å bli likt, forstått og inkludert i hverdagen. Det er ikke nødvendigvis fordi vi mangler personlighet eller mot, men fordi det kan koste mye sosialt å føle seg utenfor. Mennesker er flokkdyr, så når aksept betyr mye for oss blir det naturlig å endre seg for å passe inn. Vi har alltid vært avhengige av fellesskap, og de instinktene sitter fortsatt i oss. Noe som betyr at det er enklere å passe inn enn å trosse normene.
Unik, men helst trendy
Sosiale medier er også en stor grunn til at unge i dag sliter med å føle at de passer inn. Vi blir stadig fortalt av influenser og andre store profiler at vi må være oss selv, trosse grenser og tørre å være annerledes. Selv om disse menneskene selv kjøper de klærne som er mest trendy, prøver å lage egne merker og gjør reklame for de store merkenavnene. I andre ord så gjør de som akkurat alle andre de også, og skiller seg ikke ut på den måten de oppfordrer oss til å gjøre. Hvordan skal man da ha motet til å stole på at det er greit å skille seg ut. Vi skal være annerledes, men helst følge trendene. Ha egne meninger og tørre å uttrykke dem, men ikke noe som kan såre andre. Det å være annerledes og skille seg ut er nesten blitt en forventning i seg selv. Og det virker nesten som du skal være unik, men på riktig måte.
Hvor frie er vi egentlig?
Men hva betyr det egentlig å være seg selv dersom vi hele tiden vurderer hvordan andre vil reagere? Og hvor fri er egentlig identiteten vår hvis vi bare tør å vise frem den siden av oss selv som blir akseptert? Jeg mener ikke at vi skal slutte å tilpasse oss andre, det er en naturlig del av å leve sammen. Man lærer, utforsker og utvikler seg sammen med andre. Men det er forskjell på å tilpasse seg fordi man vil det, og å gjøre det fordi man er redd for å bli avvist. Vi kan ikke fortsette å fortelle ungdom å være seg selv, samtidig som vi gjør narr av de som faktisk tør. Det hjelper lite å hylle individualitet i teorien hvis vi straffer den i praksis.
Kanskje handler det ikke om å være unik, men om å skille seg mest ut. Kanskje det handler om å slippe å skjule hvem du er for å passe inn i samfunnets normer. Alle skal ha rett til å uttrykke seg, kle seg og oppføre seg som de vil. Innenfor lovlighetens grenser så klart. Fordi hvordan kan man legge fremtiden i hendene på ungdommen, hvis man ikke gir dem friheten til å forme den slik de ønsker? For å få et mangfoldig og trygt land må man ha ulike mennesker, som er trygge på seg selv.
- Hvor er de retusjerte mennene? - 30/10/2026
- Hvorfor oppfordres vi til å være unike, når vi samtidig er så redde for å skille oss ut? - 29/10/2026
- Slipp unge til som beredskapsvenner - 26/10/2026
Discover more from Morgenposten
Subscribe to get the latest posts sent to your email.




